Om Alarmtelefonen

Det er mange gode grunner for å etablere en nødtelefon for barn og unge, men viktigst av alt er at

• alle barn og unge skal ha ett nummer de kan ringe når de opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner,
• det skal være gratis å kontakte 116 111, være seg via telefon, chat eller sms,
• alle henvendelser besvares av voksne fagpersoner som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge,
• også voksne som er bekymret for barn og unge – eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan kontakte Alarmtelefonen 116 111.

Alle andre oppringninger kommer direkte til Alarmtelefonen i Kristiansand. Dersom det er en oppringning fra for eksempel Tromsø kommune – vil barnevernvakta i Tromsø besvare telefonen i deres åpningstid. Det samme gjelder for Oslo, som har åpent hele døgnet.

Alarmtelefonen er døgnåpen hele året.

Alarmtelefonen vil vurdere om du er i behov av

• hjelp her og nå,
• at det sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten der du bor,
• at andre hjelpetjenester kontaktes,
• råd om hvordan du kan få hjelp fra andre.

«Alle barn og unge skal ha ett nummer de kan ringe når de opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner»

Alle henvendelser blir registrert og skrevet ned. Dersom du har behov for hjelp her og nå – vil vi ta kontakt med lokalt politi eller legevakt. Når vi sender melding til barneverntjenesten vil de ta kontakt med deg.

I EU har mange land opprettet en telefon-tjeneste for barn og unge med telefonnummeret 116111. Pr april 2022 har 23 av 27 land etablert denne tjenesten. I tillegg til Norge kan man ringe 116111 i Albania, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tjekkia, Danmark, Finland Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Moldova, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Ukraina og England.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finansierer Alarmtelefonen for Barn og Unge.

Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Opplysningsplikten følger av lov om Barneverntjenester § 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar.

Offentlig ansatte eller andre med opplysningsplikt til den kommunale barneverntjenesten fritas ikke fra denne ved å ta kontakt med Alarmtelefonen for Barn og Unge.

Offentlig ansatte og andre med opplysningsplikt til barnevernet, bør kontakte barneverntjenesten i barnets oppholdskommune på vanlig måte, dersom man er bekymret for barnets omsorgssituasjon.

Dersom Alarmtelefonen mottar en henvendelse fra noen omfattet av opplysningsplikten til barnevernet om bekymring for et bestemt og identifiserbart barn, er det å anse som en bekymringsmelding etter lov om Barneverntjenester § 4-2. Denne meldingen blir oversendt aktuell barneverntjeneste første virkedag.

www.snakkompsyken.no
www.snakkommobbing.no
www.barneombudet.no
www.barnevernvakten.no
www.korspahalsen.no
www.unghjelp.no
www.sexogsamfunn.no
www.ung.no
www.incest80057000.no
www.jegvilvite.no

Kontakt
Margrethe Østerhus
Leder av Alarmtelefonen for barn og unge
E-post
Mobil: (+47) 95 82 63 68