Adopsjon betyr at adoptivforeldre har overtatt den juridiske omsorgen for et barn fra de biologiske foreldrene. Det betyr at adoptivforeldrene nå har ansvaret for barnet, akkurat som om de var barnets biologiske foreldre. En adopsjon kan skje dersom barnets biologiske foreldre av ulike årsaker ikke kan ta seg av barnet. I de aller fleste tilfeller vet barnet at det er adoptert.
Hvordan det er å være adoptert kan variere fra person til person, og det kan også bety forskjellige ting i ulike perioder av livet. Å vokse opp som adoptert betyr ikke automatisk at man tenker eller føler på en bestemt måte, da det er mange ting som påvirker hvordan vi har det og hva vi føler. For noen kan tanker og følelser rundt å bli adoptert ta mye tid og energi, mens andre sjelden tenker på adopsjonen. Noen kan for eksempel føle seg annerledes eller utenfor og synes det er vanskelig, mens andre forbinder adopsjonen med noe positivt. Uansett hvilke tanker og følelser du har om adopsjonen din, er det mange som føler det på samme måte.
Vanlige tanker og funderinger
Det er ikke uvanlig å ha mange tanker og bekymringer rundt sitt opphav og sin adopsjon. Å føle seg nysgjerrig er naturlig uansett om du er glad, ulykkelig eller ikke tenker på å adopsjonen i det hele tatt. Tanker, funderinger og følelser rundt det å være adoptert varierer. Det kan for eksempel være at du ønsker å møte dine biologiske foreldre, at du vil vite noen detaljer om adopsjonen din, at du ikke føler deg hjemme eller elsket i adoptivfamilien din eller at du bare er nysgjerrig på din egen historie.
Statsforvalteren i Norge sier at alle adopterte som har fylt 18 år har rett til å få informasjon om sitt biologiske opphav. Flere instanser har ansvar for å gi opplysninger om biologisk bakgrunn, avhengig av når adopsjonen skjedde. Statsforvalteren kan gi opplysninger om adopsjoner gjort før 1999. I saker av nyere dato er det Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som gir disse opplysningene. Statsforvalteren kan også ha informasjon om krigsbarn i sitt arkiv.
Husk
Det er helt naturlig å tenke på sitt opphav og sin adopsjon uavhengig av om vi er fornøyde med livet vårt eller ikke. Det er du selv som bestemmer om det finnes spørsmål du vil ha svar på.
Kilder: Bris (SE) og statsforvalteren
